Hamna 20..

Idag var eg ein tur innom Hamna 20...
Lukta var den samme, den fantastiske heisa var der fortsatt og sjøen slo godt innover uteområdet..
Merkelig korleis eit bygg kan gjere slike inntrykk på meg.. Kjenne eg sakna det litt..

Men mest sakna eg dei eg var saman med når vi leika oss der nede. Alt vi mala, ordna og fiksa...Og alle timane vi bere var saman.. pratane, latteren og minna... Sukk, vert litt for nostalgisk her.. hehe..

Eg er ufattelig glad for at eg har møtt dei folka eg har møtt, og for at eg var tøff nok til å stikke meg fram den vinterkvelden i 2003...

Eg håpar at eg også i framtida tør å vere så tøff, slik at eg kan få muligheita til å treffe like mange
fantastiske folk:)