Ord sett i eit system eg likar.

Eg har nok ikkje lese alle dikt her i verda, ei heller har eg lest alt av bøker.
Dette er vell kanskje noko av det som ein burde sette av litt tid til.
Men eg håpar at dette er noko eg kan gjere når eg vert vaksen og får med ei lita krå med ein god stol og ei bokhylle full av litteratur som eg kan kose meg med!

Men tenkte eg skulle prøve å samle dikt eg likar på ein plass, og då er vell bloggen rette staden for det!

Fra Inger Hagerup:
«Jeg gikk meg vill i skogene», Aschehoug 1939 .

«Jeg er det dikt»
Jeg er det dikt som ingen skrev.
Jeg er det alltid brente brev
Jeg er den ubetrådte sti og tonen uten melodi
Jeg er den stumme leppes bønn
Jeg er en ufødt kvinnes sønn
en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent.
Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp
Men intet svarer når jeg ber
Jeg er de ting som aldri skjer.

Dette diktet fallt eg for når Klovner i kamp gjorde ein versjon på det.

Eit anna dikt eg likar har eg likt i mange mange år, mest sannsynlig sidan ungdomsskulen når vi lærte om Wergeland. Eg huskar at eg framførte det i første klassa på vidaregåande når vi skulle ha diktanalyse.

SOMMERFUGLEN

Den prektigkledde sommerfugl
er fløyet fra Guds hånd.
Han ga den gyldne ringer
og røde purpurbånd.

Han lærte den å flyve høyt,
høyere enn jeg er.
Den har nok fuglens lyster,
men ei dens dun og fjær.

Og alle verdens mennesker
og alle kongebu
dei gjøre kan en sommerfugl.
Det kan alene Gud.
”Wergeland og de yngste” Tell forlag, Oslo 1945